Slik anskaffer en kommune eller et IKS programvare for tilgangsstyring

Her er reglene per august 2026, tallene, og den fellen som rammer nettopp den typen leverandør vi selv er.

Det som er nytt i 2026

Anskaffelsesloven er endret, ikke erstattet. Anskaffelsesutvalget leverte to utredninger med sikte på en helt ny lov (NOU 2023:26 og NOU 2024:9). Regjeringen valgte en trinnvis tilnærming og fremmet i stedet Prop. 147 L (2024–2025), en avgrenset endringslov.

Den ble vedtatt som LOV-2026-03-06-8, «Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.)», og trådte i kraft 1. juli 2026. Loven omtales selv som første steg i en revisjon. Den store, samlede nye anskaffelsesloven er altså fortsatt ikke fremmet.

Endringen som betyr mest i praksis: nedre grense for at loven i det hele tatt gjelder er hevet fra 100 000 til 500 000 kroner.

Tallene

Alle beløp eksklusiv merverdiavgift.

Legg merke til at nasjonal terskelverdi ikke fulgte med opp da EØS-tersklene ble justert. Det gir et bredere spenn mellom 1,3 og 2,5 millioner for kommunal sektor enn tidligere.

Beregningen som avgjør alt

Anskaffelsesforskriften § 5-4 er den bestemmelsen som avgjør hvilken terskel som gjelder, og den er strengere enn folk tror.

Verdien beregnes som et anslag over den samlede betalingen eksklusiv merverdiavgift, inkludert enhver form for opsjon, på tidspunktet anskaffelsen igangsettes. Og:

«Oppdragsgiveren skal ikke velge beregningsmåte eller dele opp en kontrakt med det formål å unnta kontrakten fra forskriften.»

Dette er der IT-anskaffelser går galt oftest, og mekanismen er alltid den samme:

En kommune kjøper programvare for 300 000 kroner som en pilot. Piloten fungerer. Året etter utvides den til alle avdelinger for 1,2 millioner. Året etter det fornyes avtalen i tre år.

Sett hver for seg er ingen av kjøpene over terskel. Sett som det de var — én anskaffelse med opsjoner — var de det fra begynnelsen.

KOFA-sak 2023/516 mot Ringsaker kommune, avgjort 21. februar 2024, gjaldt nøyaktig dette. Et barnehage- og skoleadministrativt system anskaffet i 2010 ble byttet ut og oppgradert i perioden 2016–2019 uten kunngjøring, og en tilleggsavtale i 2022 ble også ansett som ulovlig direkteanskaffelse. Gebyret ble 196 636 kroner, 13 prosent av kontraktsverdien — en skjerpet sats.

Til sammenligning fikk DFØ i sak 2023/812, avgjort 2. april 2024, et gebyr på 112 245 kroner (5 prosent) for en abonnementsbasert IT-tjeneste, der KOFA la vekt på at markedsundersøkelsen var mangelfullt dokumentert — den bygget på egne erfaringer og et udokumentert internettsøk.

Det siste er verdt å merke seg. Det holder ikke å ha vurdert markedet. Du må kunne vise at du gjorde det.

Piloten kan være lovlig — men bare hvis den er ekte

En reelt avgrenset pilot under nasjonal terskel er lovlig og vanlig. Vilkåret er at den er ekte: tidsavgrenset, faglig avgrenset, og at den reelt kan ende med at ingenting kjøpes.

Er piloten i realiteten første avdrag på en utrulling over femten tenanter som allerede er besluttet, er den ikke en pilot. Skriv derfor inn i piloten hva som skjer hvis den ikke videreføres. Det dokumentet er forskjellen mellom en lovlig utprøving og en oppdelt anskaffelse.

Egenregi: det unntaket som gjelder i motsatt retning

Egenregi misforstås ofte i denne sammenhengen, så la oss være presise.

Anskaffelsesforskriften kapittel 3 regulerer samarbeid i offentlig sektor. § 3-1 oppstiller tre kumulative vilkår for egenregi:

1. Kontrollvilkåret — oppdragsgiver utøver kontroll over leverandøren tilsvarende kontrollen over egen virksomhet.

2. Aktivitetsvilkåret — leverandøren utfører mer enn 80 prosent av sin aktivitet for den eller de kontrollerende oppdragsgiverne.

3. Kapitalvilkåret — det er ingen direkte private eierandeler i leverandøren.

§ 3-2 utvider dette til felles kontroll utøvd av flere offentlige oppdragsgivere. Det er denne bestemmelsen som gjør at en kommune kan kjøpe tjenester fra et interkommunalt selskap den er medeier i, uten kunngjøring — forutsatt at alle tre vilkår er oppfylt.

Men: egenregi gjelder kommunens kjøp fra IKS-et. Den gjelder ikke IKS-ets kjøp fra markedet.

Et interkommunalt IKT-selskap som skal kjøpe programvare fra en privat leverandør, er selv en offentlig oppdragsgiver underlagt regelverket i sin helhet. At kommunene kan kjøpe fra IKS-et uten kunngjøring, hjelper ikke IKS-et det minste når det skal kjøpe inn.

Dette forveksles jevnlig, og forvekslingen ender i en direkteanskaffelse ingen mente å gjøre.

Fellen: den gratis kartleggingen

Anskaffelsesforskriften kapittel 12 regulerer dialog med markedet før konkurranse. § 12-1 tillater markedsundersøkelser og råd fra markedsaktører, forutsatt likebehandling. § 12-2 pålegger oppdragsgiver, dersom en leverandør har deltatt i forberedelsen av konkurransen, å treffe egnede tiltak for å sikre at leverandøren ikke får en urimelig konkurransefordel. Kan fordelen ikke avhjelpes med mindre inngripende tiltak, kan leverandøren avvises.

Dette treffer en helt vanlig salgsmekanikk i vår bransje direkte: den gratis kartleggingen.

En leverandør tilbyr en gratis gjennomgang av miljøet. Gjennomgangen finner ti svakheter. Kommunen bruker de ti svakhetene som grunnlag for kravspesifikasjonen. Leverandøren som skrev funnene, har i praksis skrevet konkurransen — og kan bli avvist fra den.

Vi tilbyr en slik gjennomgang selv. Derfor sier vi hvordan den må håndteres for at den ikke skal ødelegge for begge parter:

Rapporten overleveres skriftlig, i sin helhet, og gjøres tilgjengelig for alle tilbydere i en senere konkurranse. Da er informasjonsfordelen nøytralisert, og kravspesifikasjonen kan bygge på funnene uten at noen må avvises.

Det er ikke en generøsitet. Det er den eneste måten en slik gjennomgang kan brukes i offentlig sektor uten å skape et problem.

De fire veiene inn, rangert

1. Markedsdialog

Hjemlet i § 12-1. Oppdragsgiver inviterer flere leverandører til en dialogkonferanse eller sender en veiledende kunngjøring, og former kravene med markedets innspill.

Dette er den beste veien for begge parter i et umodent marked. Kommunen får vite hva som faktisk finnes. Leverandørene konkurrerer på produkt i stedet for på hvem som kom først. Og ingen enkelt leverandør sitter igjen med rådgivningsproblemet, fordi alle deltok.

For tilgangsstyring i offentlig sektor er dette særlig relevant, fordi kategorien er ny nok til at kravspesifikasjoner ofte skrives mot feil produktkategori — typisk mot tilgangssertifisering og attestering, som er noe annet enn styrt administrasjon, og som gir tilbud fra en helt annen leverandørgruppe.

2. Kunngjort konkurranse

Over nasjonal terskel: kunngjøring på Doffin. Over EØS-terskel: kunngjøring i TED.

Tidkrevende, men forutsigbar. For en anskaffelse som skal dekke femten kommuner over fire år, er dette som regel den eneste forsvarlige veien.

3. Dynamisk innkjøpsordning

Regulert i anskaffelsesforskriften §§ 26-4 til 26-7. En fullelektronisk ordning der leverandører kan søke om opptak løpende, og oppdragsgiver konkurranseutsetter enkeltkjøp innenfor ordningen.

Passer godt for et interkommunalt selskap som skal gjøre flere lignende kjøp over tid.

4. Eksisterende rammeavtale

Raskest til første krone. Rammeavtaler kan ikke overstige fire år med mindre særlige forhold foreligger, jf. anskaffelsesforskriften § 26-1, og lengre varighet må begrunnes i kunngjøringen.

For statlige virksomheter finnes Markedsplassen for skytjenester under Statens innkjøpssenter i DFØ. Bruk er frivillig. Kommuner og fylkeskommuner har historisk ikke hatt tilgang til statens fellesavtaler, men det er igangsatt en pilotordning som åpner for frivillig tilknytning til utvalgte avtaler. Status for den ordningen bør sjekkes direkte hos DFØ før dere planlegger rundt den.

Ulempen med denne veien er at sortimentet i rammeavtalen avgjør hva dere kan kjøpe. Er kategorien ny, finnes den ofte ikke der.

En rekkefølge som fungerer

1. Regn ut den reelle verdien først, over hele perioden, inkludert opsjoner og alle deltakerkommuner. Tallet avgjør alt annet, og det skal ikke regnes ut etter at man har bestemt seg for fremgangsmåten.

2. Dokumenter markedsundersøkelsen skriftlig. DFØ-saken viser at et udokumentert internettsøk ikke holder.

3. Skill mellom produktkategorier i kravspesifikasjonen. Styrt administrasjon, tilgangssertifisering og katalogsynkronisering er tre forskjellige ting med tre forskjellige leverandørgrupper. En kravspesifikasjon som blander dem, får tilbud som ikke kan sammenlignes.

4. Bruk markedsdialog hvis kategorien er ny for dere. Det koster to måneder og sparer en avlyst konkurranse.

5. Håndter rådgivningsspørsmålet skriftlig, før noen leverandør ser miljøet deres. Én setning i et notat er nok, og den setningen er billigere enn en KOFA-sak.

Til slutt: den ubekvemme delen

Er dere et interkommunalt selskap som allerede har en driftsleverandør med bred kontrakt, går innkjøpet ofte gjennom den leverandøren i stedet for gjennom markedet. Det er lovlig så lenge kontrakten dekker det som kjøpes, og en vesentlig endring av kontrakten uten kunngjøring dersom den ikke gjør det.

Grensen mellom de to er der de fleste KOFA-sakene om IT-anskaffelser ligger. Har dere tvil, avklar den med innkjøpsfaglig før dere bestiller — ikke etterpå.

Entra Logic er norsk programvare for styrt administrasjon av Microsoft Entra ID. Vi publiserer prisen vår, slik at dere kan regne på anskaffelsens verdi før dere velger fremgangsmåte. Går innkjøpet deres via rammeavtale eller via driftsleverandøren, si fra hvilken vei dere går — vi tilpasser oss den, og vi forsøker ikke å selge forbi den.

Se priser → · Les mer om Entra Logic for kommune og interkommunalt IT →

Kilder

• Lov om endringer i anskaffelsesloven (samfunnshensyn mv.), LOV-2026-03-06-8, i kraft 01.07.2026, jf. Prop. 147 L (2024–2025) og Innst. 38 L (2025–2026)
• Anskaffelsesloven, LOV-2016-06-17-73, og anskaffelsesforskriften, FOR-2016-08-12-974, §§ 3-1, 3-2, 5-4, 12-1, 12-2, 26-1, 26-4 til 26-7
• Regjeringen.no og anskaffelser.no (DFØ): nye EØS-terskelverdier gjeldende fra 21.04.2026
• KOFA sak 2023/516, Ringsaker kommune, avgjort 21.02.2024
• KOFA sak 2023/812, DFØ, avgjort 02.04.2024
• Samfunnsbedriftene: om unntaket for utvidet egenregi
• DFØ: Markedsplassen for skytjenester, og pilotordning for kommunale kjøp på statlige fellesavtaler