Offentlig sektor · 4. august 2026 · 9 min lesetid
Regnestykket for 4 000 kommunalt ansatte: P1, P2, Governance eller ingenting
Microsofts listepriser, hentet fra microsoft.com 19. august 2026. Alle beløp er USD per bruker per måned, ved årsbinding.

| Produkt | Listepris | Forutsetter |
|---|---|---|
| Microsoft Entra ID Free | 0 | Følger med enhver tenant |
| Microsoft Entra ID P1 | 7,00 | – |
| Microsoft Entra ID P2 | 10,00 | – |
| Microsoft Entra ID Governance (tillegg) | 7,00 | Eksisterende P1 eller P2 |
| Microsoft Entra Suite | 12,00 | P1 som grunnlag |
Microsoft endrer listepriser uten varsel. Hentedatoen står med vilje. Kontroller tallene før dere bruker dem i et saksframlegg.
Grunnregnestykket
En kommune med 4 000 ansatte. Alle skal dekkes.
P1 alene 4 000 × 7 USD = 28 000 USD/mnd = 336 000 USD/år
P2 alene 4 000 × 10 USD = 40 000 USD/mnd = 480 000 USD/år
P1 + Governance 4 000 × 14 USD = 56 000 USD/mnd = 672 000 USD/år
P2 + Governance 4 000 × 17 USD = 68 000 USD/mnd = 816 000 USD/årOmregnet til kroner må dere sette inn egen kurs. Formelen:
årskostnad NOK = antall brukere × USD-pris × 12 × valutakursVed en kurs på 10,50 kroner per dollar — sett inn deres egen — blir P2 med Governance-tillegget rundt 8,6 millioner kroner i året i listepris for 4 000 ansatte.
Det er tallet før noen har implementert noe.
Hvorfor bruttoprisen som regel er feil tall
Her er den ærlige delen, og den går i deres favør, ikke i vår.
Betaler dere allerede for P1 eller P2 gjennom en Microsoft 365 E3- eller E5-avtale, er bruttoprisen ikke den reelle sammenligningen. E3 inkluderer P1. E5 inkluderer P2. Da er marginalkostnaden for et tillegg det eneste tallet som betyr noe, og det er langt lavere enn tabellen over antyder.
Mange norske kommuner har dessuten en blanding: E3 eller E5 for administrasjonen, egne utdanningslisenser for skolesektoren, og noe annet igjen for helse og omsorg. Regnestykket blir da ikke ett tall, men fire.
Vi har ikke funnet en offentlig, verifiserbar kilde på hva norsk offentlig sektor faktisk betaler. Priser gjennom rammeavtaler, EA-avtaler og partnerkanaler er ikke publisert. Alle tall i denne artikkelen er listepriser. Deres reelle pris kjenner bare deres egen lisensforvalter og Microsoft-partneren deres.
Spør dem før dere regner. Vi vil heller at dere regner riktig enn at dere regner i vår favør.
De fire lisensfellene
Dette er den delen som ikke står i produktarkene, og som endrer regnestykket mest.
Felle 1: alle som *kan* be om noe, må ha lisens
Dette er den dyreste, og den overrasker praktisk talt alle.
For rettighetsstyring med tilgangspakker gjelder følgende lisensregel: alle brukere som kan forespørre en tilgangspakke, trenger lisens — ikke bare de som faktisk gjør det.
Microsofts eget eksempel er tydelig: 2 000 ansatte som kan forespørre, betyr 2 000 lisenser, selv om bare 150 faktisk søker.
Den samme logikken gjelder tilgangsgjennomganger: alle som gjennomgås og alle som utfører gjennomgangen trenger lisens. 500 brukere gjennomgått av 3 gruppeeiere gir 503 lisenser.
Konsekvensen: en modell der «bare noen få trenger den dyre lisensen» fungerer sjelden i praksis, fordi selvbetjening per definisjon omfatter alle.
Felle 2: P2 gir ikke lengre revisjonslogg enn P1
Standard oppbevaringstid for revisjonslogger og innloggingslogger i Entra ID:
- Free: 7 dager
- P1: 30 dager
- P2: 30 dager
P2 koster 3 dollar mer per bruker per måned enn P1 og gir ikke én ekstra dag med logg. Governance-tillegget endrer heller ikke tallet.
For 4 000 ansatte er differansen mellom P1 og P2 rundt 144 000 dollar i året. Kjøper dere P2 for å få bedre dokumentasjon, kjøper dere feil ting. Vi går gjennom hva som faktisk gir lengre oppbevaring i artikkelen om Entra ID-loggen og arkivlova.
Felle 3: administrative enheter er gratis, men administratorene er det ikke
Å opprette administrative enheter går på gratisnivået. Men hver administrator som tildeles en rolle avgrenset til en administrativ enhet, krever Entra ID P1.
Og bruker dere dynamiske medlemskapsregler i enhetene, kreves P1 per omfattet medlem — altså per ansatt som havner i enheten gjennom regelen, ikke per administrator.
For et interkommunalt selskap som vil bruke administrative enheter til å skille deltakerkommunene fra hverandre i én felles tenant, betyr dette at hele brukermassen må lisensieres med P1. Vi går gjennom arkitekturvalget i artikkelen om identitetsarkitektur for interkommunale IKT-selskaper.
Felle 4: livssyklusautomatisering ligger bak Governance
Lifecycle Workflows — Microsofts mekanisme for å automatisere det som skjer ved ansettelse, rolleendring og avgang — krever Microsoft Entra ID Governance. Ikke Free, ikke P1, ikke P2.
I tillegg gjelder en grense på 50 arbeidsflyter og 100 egendefinerte oppgaveutvidelser per tenant ifølge Microsofts lisensdokumentasjon. For ett selskap med femten deltakerkommuner som hver har sine varianter av inn- og utfasing, er 50 ikke et stort tall.
Triggerne er dessuten attributtbaserte eller manuelle — det finnes ingen sanntidstrigger fra et fagsystem.
Hva hver lisens faktisk gir
Kort, uten produktspråk.
Free gir grunnleggende bruker- og gruppeadministrasjon, sikkerhetsstandarder med flerfaktorautentisering via Microsoft Authenticator, enkel selvbetjent passordtilbakestilling, og 7 dagers logg.
P1 legger til betinget tilgang, egendefinerte roller, administratorer avgrenset til administrative enheter, gruppebasert lisensiering, tilbakeskriving av passord, og 30 dagers logg. For de fleste kommuner er dette den lisensen som gjør reell forskjell.
P2 legger til Privileged Identity Management — tidsbegrenset aktivering av privilegerte roller med godkjenning og begrunnelse — samt risikobasert tilgang, grunnleggende tilgangspakker og grunnleggende tilgangsgjennomganger.
Governance-tillegget legger til Lifecycle Workflows, avanserte tilgangspakker, og de mer avanserte gjennomgangsfunksjonene.
Er P2 verdt det for en kommune?
Det korte svaret: hvis dere skal bruke Privileged Identity Management aktivt, ja. Hvis ikke, nei.
PIM er den eneste funksjonen i P2 som løser et problem P1 ikke løser i det hele tatt — at noen sitter med faste privilegerte roller. Det er reelt verdifullt, og NSMs grunnprinsipp 2.6 peker mot nettopp minimering av administrative rettigheter.
Men PIM er per tenant, det krever konfigurasjon, og det krever at noen faktisk godkjenner aktiveringer. En kommune som kjøper P2 og ikke slår på PIM, har betalt 144 000 dollar i året for risikobasert tilgang og en tilgangsgjennomgangsfunksjon ingen bruker.
Test dette før innkjøpet: hvem skal godkjenne en aktivering klokken 22 på en lørdag når noe har stoppet? Finnes ikke svaret, blir PIM slått av innen tre måneder.
Det Microsoft ikke selger uansett lisens
Det er verdt å være presis om hvor grensen går, fordi den avgjør om et tillegg er nødvendig eller ikke.
Microsoft gir dere delegering — administrative enheter og egendefinerte roller. Microsoft gir dere automatisering — Lifecycle Workflows og Graph. Microsoft gir dere tidsbegrensning — PIM.
Det Microsoft ikke gir, er kjeden: en person uten rettigheter sender en forespørsel, en annen godkjenner den med en begrunnelse som følger saken, og et utførelseslag gjør nøyaktig det som ble godkjent — med ett spor som binder de tre sammen.
Og alt sammen er bygget for én organisasjon om gangen. For et interkommunalt selskap med femten deltakere er det arkitekturen som mangler, ikke funksjonene.
Fem tall å hente fram før neste avtalefornyelse
1. Hvor mange lisenser er tildelt, og hvor mange av dem har hatt aktivitet siste 90 dager? Differansen er ren besparelse og krever ingen ny programvare å finne.
2. Hvilke lisenser har dere allerede gjennom E3 eller E5? Marginalkostnaden er det eneste tallet som betyr noe i en sammenligning.
3. Hvor mange administratorer trenger faktisk en avgrenset rolle? Det tallet ganget med P1-prisen er den reelle kostnaden ved en delegeringsmodell.
4. Bruker dere PIM i dag? Hvis nei, og dere har P2, er det den enkleste besparelsen eller den enkleste gevinsten som finnes — avhengig av om dere slår det på eller nedgraderer.
5. Hvor mange gjestekontoer har lisens? De skal som regel ikke ha det, og de har det ofte likevel.
Rydding i lisenslogikk er kjedelig arbeid som gir målbare resultater. Flere norske interkommunale IT-selskaper har rapportert millionbeløp i unngått merkostnad fra én slik gjennomgang. Poenget er ikke å gjøre den én gang. Det er å innrette driften slik at rotet ikke oppstår på nytt neste år.
Entra Logic er norsk programvare for styrt administrasjon av Microsoft Entra ID. Microsoft-lisenser og skyforbruk fordeles på selskap og kommune, i samme system som styrer identitetene bak kostnaden — så neste avtalefornyelse forhandles på tall og ikke på anslag. Vi publiserer prisen vår. Vi tilbyr også en gratis tilgangsgjennomgang av Entra ID-miljøet, som blant annet ser på tildelte lisenser uten aktivitet.
Kilder
- Microsoft Entra-prisside (microsoft.com/security/business/microsoft-entra-pricing), hentet 19.08.2026
- Microsoft: Microsoft Entra ID licensing (learn.microsoft.com/entra/fundamentals/licensing), hentet 19.08.2026
- Microsoft: Microsoft Entra ID Governance licensing fundamentals (learn.microsoft.com/entra/id-governance/licensing-fundamentals), hentet 19.08.2026
- Microsoft: Administrative units in Microsoft Entra ID, hentet 19.08.2026
- Microsoft: What are lifecycle workflows?, hentet 19.08.2026
- Microsoft: Microsoft Entra-rapporter og oppbevaring av data, hentet 19.08.2026
- NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet, prinsipp 2.6
Mer for offentlig sektor
Vil dere se hvordan dette ser ut i egen portefølje? Logg inn med Microsoft, gi lesetilgang, og få gjennomgangen av egen tenant med én gang.
Start gratis